Copyright 2003 Norsk Folkehjelp
Norsk Folkehjelps hjemmesider er støttet av NORAD
Henvendelser angående websider: webmaster@npaid.org
![]() |
Stemningen i Gaza etter tragedien med båtkonvoien er nedtsemt, men så har spørsmålet kommet ” hvor har det internasjonale samfunn inkludert våre arabiske naboer vært før?” og ”hvordan kan det ha seg at når utlendinger brutalt drepes av Okkupanten,så skjer det kanskje noe mens å pine sivil befolkningen i Gaza over flere år har vært mulig?”
Forventninger og optimisme snues til tragedie og sorg i Gaza. Ikke ukjent fenomen her, men idag har det dreiet seg om det totalt uakseptable angrepet på Fri Gaza båtene og de internasjonale sivile aktivistene. Til nå rapporteres det om at 19 mennesker er drept i internasjonalt farvann.
Det er søndag og strålende vær i Gaza og nok en fest i havna. Igår hadde statsminister Ismail Haniyeh mottagelse for pressen og egen regjering i havna og idag har vår partner UPNGO og arrangørene av mottagelse av Fri Gaza båtene hatt pressekonferanse og show i havna.
Fra kontoret vårt kan jeg se ned på havna i Gaza by der den store moloen ligger. Der holder ett par kranbiler på og rigger til for ankomst av de 7-8 store båtene som er ventet til Gaza i slutten av denne uka.
To opplevelser forrige dagen gjorde meg nedfor og begge beskriver splittelsen i Palestina på hver sin måte.
Moskeene synger ut i samstemthet og harmoni og klokken er 17.39 i Gaza. Solen er gått ned over Middlehavet mens bølgene slår kraftig inn over stranda.
Juleferien er definitivt over og jeg er tilbake blant kollegaer og venner i Gaza.
Jeg er hjemme i Oslo på juleferie og tenker på dagen, 27.desember 2008 da Israel angrep Gaza. Husker du hvor du var da det startet? Selv stod jeg i en skobutikk i Oslo og fikk telefon om angrepet. Jeg la raskt fra med støvlettene jeg prøvde og dro hjem for her var det om å gjøre å få tak i folk og høre hva som skjedde.
Apache helikoptre som henger over Gaza er ikke nødvendigvis et dårlig tegn! Vel det pleier å være det, men det har lenge versert rykter og håp om at den israelske soldaten Shalit skal slippes fri fra mer enn 3 års fangenskap i Gaza mot løslatelse av palestinske fanger.
Bab El Hara er en syrisk TV-serie som har gått i fire år under hver Ramadan. Den er utrolig populær i Midtøsten generelt og særlig Gaza. Under Ramadan var det ikke lurt å ringe folk når denne serien gikk. Det dreier seg om den syriske historien om okkupasjon og overlevelse.
I dag er det fem år siden president Yassir Arafat døde på et sykehus i Paris. I Gaza har Hamas politiet arrestert mange Fatah tilhengere i går kveld for å hindre dem i forberedelser til markeringer.
I ettermiddag stilte tre av Norsk Folkehjelps ansatte opp med vår partner, Tawasol, i et program på Gaza FM radio.
Jeg kom inn i Gaza igjen igår etter å ha vært hjemme i Norge på Norsk Folkehjelps studentsamling i Trondheim.
På vei tilbake til Jerusalem idag fra Nablus, kom jeg midt oppi en trafikkulykke og stod bom fast med drosjen sammen med hundrevis av andre trafikanter.
Idag morgens våknet jeg til drønn i det fjerne, og umiddlebart etterpå kom meldigene på radio at israelske fartøy hadde skutt mot en fiskebåt. To minutter senere kommer en ny melding om at det var skutt mot bønder i nord.
Al Maghazi Community Rehabilitation Society driver sommeraktiviteter for barn i Gazas midte områder. Etter krigen i Gaza, fikk Norsk Folkehjelp støtte fra Utenriksdepartementet til blant annet fritidsaktiviteter for barn i Gaza.
I helgen har det vært mye aktiviteter i Gaza av mindre positiv karakter og vi er alle tilbake i moduset fra 2007. Interne stridigheter i Gaza.
Nå er det en stund siden blogging fra Gaza, og sommerferien er over for mange bistandarbeidere inkludert meg selv. Jeg traff mange av dem i Jerusalem før innreise til Gaza og flere sa, ja det har jo vært så stille i Palestina denne sommeren.
Ashraf på Norsk Folkehjelp’s kontor er et barometer for om det er håp om forbedring i Palestina eller ikke. Iallefall ett av dem.
Fra min veranda kan jeg se utover Middelhavet og hver ettermiddag gleder jeg meg over svaler som flyr lavt ettermiddagshimmelen. Lekende og kjappe.
Jeg har reist langs stranda fra Rafah i sør idag morges og det var relativt stille på veien og ingen skolebarn som ruslet langsmed veiekanten.
Ungene i Gaza er opptatt av avslutningseksamener for tiden, men som unger flest er de kanskje aller mest opptatt av skoleavslutningene etterpå. Da skal de på stranda med hele skolen og gleder seg enormt.
Fredag slapp SV-delegasjonen inn i Gaza. Fire parlamentarikere fra SV var med i delegasjonen; Ǻgot Valle, Øystein Djupedal, Audun Lysbakken og Akhtar Chaudry.
Natt til idag opplevde Gaza en utrolig blåsete natt, ørkenvind fra øst dro inn over Gaza og det røsket i husene.
Kvelden ebber ut og jeg sitter og hører på ABBA’s The Winner Takes It All i et forsøk på å løfte humøret litt. Dagen har bydd på mange utfordringer og motstand.
Wedad og jeg har vært på avslutning av et prosjekt i Gaza som har hjulpet unger, foreldre og lærere med håndtering av vold i skolene.

Idag har vi vært på besøk hos to av jordbrukspartnerne til Norsk Folkehjelp i Deir Al Balah og Gaza. Jeg har gjort et helhjertet forøk på å lage meg en kurv, eller rettere sagt bunnen på noe som kunne bli en kurv.
Gaza begynner å varme seg opp etter en tung vinter. Våren er kommet med gode og varme dager men kalde netter. Men folks stemningleie og psyke er fortsatt tung.
Heldigvis begynner det å sive ut historier som bekrefter det mange av oss sa under krigen i Gaza, nemlig at sivile mål var målet.
Jeg kom tilbake til Gaza idag og sola skinner over stripa. På et sjekkpunkt innenfor grenseovergangen på palestinske side sitter Hamas’ politifolk og sjekker de som har krysset fra Israel og inn i Gaza.
Nå forsøker jeg for fjerde gang å blogge denne uka. Internetttilgang i Gaza er bare helt håpløst om dagen og igår brukte jeg ca 4 minutter på å legge inn hver æ ø og å i teksten og etter ca 1 times jobbing, ble alt vekk!! Ja da tok jeg kvelden og tenkte at nei dette får være.
En merkelig overskrift kanskje men det henger sammen, bare vent litt. La meg forklare.
På besøk hos familien til en av Norsk Folkehjelps ansatte som bor i Johr ad Deek, fikk jeg se hva "husokkupantene" , Israelske invasjonstyrkene, gjorde under krigen. I dette omådet har de jevnet det aller mest med jorda og ødelagt masse fruktbart jordbruksland og ikke minst revet ned hus etter hus.
Det er nesten som rutine å høre morgenbønnen fra moskeene i 05.20 tiden og det er en vakker lyd, men så en halvtimes tid seinere kommer gjerne en annen lyd som er mindre vakker, nemlig mitraljøselyden fra israelske marinefartøyer, didididididid.
På onsdag ettermiddag kunne jeg på nytt sette meg inn i jeepen vår som ble ødelagt under krigen og kjøre til Rafah. Den har vœrt bygget opp igjen hos mekaniker'n vår og alle vinduer er erstattet og hele karosseriet er bygget opp igjen.
Hvem som egentlig er valgets vinner i Israel er usikkert, men palestinerne var ikke optimister før valget og er definitivt ikke det etter valget.
Imorgen stenger alle grenseoverganger inn og ut av Gaza og Vestbredden lukkes, for imorgen er det valg i Israel. Folk jeg har snakket med er ikke særlig interesserte og tror ikke at det ene eller andre resultatet vil gjøre livet noe bedre for palestinere, enten de lever i Israel eller i de okkuperte områdene.
Vi har vært på en rundtur i Gaza idag og truffet noen av partnerne våre som jobber i jordbrukssektoren idag. Det er sterke inntrykk. Folk bor bokstavelig talt i ruinene av sine hus.
Det har ikke vœrt så mange utlendinger i Gaza på mange år som i disse dager og det er mange som venter på tur. Våre to karer, Anders og Petter, venter på innreise og de siste dagene har det vœrt uvanlig vanskelig å komme gjennom til israelerne som bestemmer hvem som skal slippe gjennom den trange porten på Erez.
Lederen for en våre jordbrukspartnere var innom kontoret idag og før jeg fikk spurt ham om hvordan det var med ham, sa han bare takk og takk for all støtte som ble vist fra Norge under krigen.
Igår kveld fløy F16 flyene lavt over Gaza igjen. Statsminister Olmert "lover" uproposjonale svar på angrepet der en soldat ble drept og at hjemmelagde raketter fortsatte sendes fra Gaza.
På vei hjem fra Rafah i sør og til Gaza by kjørte jeg gjennom sentrum i Rafah. Der var markedsdagen i gang som vanlig på lørdager. Ut av bagasjerommet på en bil skvatt det en høne som to lattermilde damer skulle selge.
På vegen frå kontoret ut til grensa, køyrer vi innom verkstaden for å sjå på Folkehjelpbilen som vart skada i eit av rakettnedslaga under krigen mot Gaza. Nye ruter må på plass og lakk og oppretting med. Det kan nok ta mange dagar før den er klar. Marknaden for brukte og nye bilar har stramma seg til no som folk skal erstatte øydelagte bilar og nye hjelpeorganisasjonar treng transport. Da er det ein fordel for Folkehjelpa at vi har lokalkjent mannskap som veit å finne fram og få den beste prisen.
Bølgene frå Middelhavet slår inn over stranda i Gaza som om ingenting har skjedd. Det er morgon og ein mann med skeiv nakke går på stranda og samlar drivved. Kanskje støttar han Hamas eller kanskje har han anna å tenke på.
Endelig inne på Gaza. Etter bare noen få minutter skjønte jeg at påstanden om at Israel har rettet mye skyts mot sivile mål faktisk stemmer. I løpet av en kort 2o minutters kjøretur så jeg massive ødeleggelser av bolighus, mange skoler, gårder, drivhus og moskeer.
Vi venter på et hyggelig hotell i Jerusalem, men enhver kan bli rastløs og føle seg unyttig når vi venter på å gjøre det vi egentlig kom for. Det er signaler om at Israel vil åpne noe opp i løpet av helga, men vi får se imorgen.
Vi sitter her i Jerusalem på andre dagen og venter på å få reise inn til Gaza. Det er utrolig frustrerende å sitte her og vente. Jeg føler meg unyttig, og er veldig rastløs. Men vi har fått inn en av våre eksplosiveksperter, og det er viktig for at vi raskt skal kunne vurdere omfanget av farlige, udetonerte eksplosiver.