Vi vil og vi kan!

Delegater fra Malawi og Zimbabwe

Youth 4 Solidarity Movement (Y4SM) er et uformelt nettverk av ungdomsorganisasjoner i det Sørlige Afrika. Siden 2007 har de arrangert nasjonale høringer i Zimbabwe, Malawi, Rwanda, Mosambik, Angola og Sør-Afrika. De har samlet ungdommers bekymringer og forslag til løsninger og presentert dem for nasjonale politikere og presse. Over 40 000 ungdommer i regionen har deltatt. Temaene de har vært mest opptatt av er utdanning, arbeidsledighet, fattigdom og HIV/AIDS. Nå er det politiske representanter for regionen og SADC (Southern Africa Development Community) som skal ta i mot utfordringen. Slagordet for høringen er: ”Sammen for endring”, og oppfordringen fra ungdommene til politikerne er: ”Lytt!”.

Hundre ungdommer fra de fem landene er samlet i Johannesburg de siste dagene av november 2008 for å gjennomføre høringen. Mange har reist i dagevis med buss. I tillegg er flere hundre ungdommer fra townshipene rundt Johannesburg mobilisert som frivillige.”Det er spennende å være med. Vi lærer noe hele tiden. Jeg håper dette ikke er slutten på prosessen. Vi vil vise at ungdom kan være positive, at vi gjør noe bra”, sier Lerato, en av de frivillige fra Soweto.

Forberedelsesmøtene er lagt til Booysen Hotel, i en del av Johannesburg der man anbefales å holde seg innendørs på kveldstid. Lokalet er stort og luftig. Etter at sangen og dansen har stilnet setter alle seg i en stor hestesko. Delegasjonene presenteres for hverandre. Planleggingskomiteen orienterer om programmet for høringen og fordeler oppgaver.

Kvelden forløper rolig. Forventningene er høye. Fallhøyden stor. Sentrale politikere og media har meldt sin ankomst. Tidlig neste morgenen ligger spenningen i lufta. Så er det på tide å dra. Deltakerne fyller opp bussen. Allerede før den har begynt å rulle rister den av tramping, dansing, klapping og allsangen som går om og om igjen:

Allsang på bussen

Solo: My fa…

Kor: My father was a garden boy

Solo: My mo…

Kor: My mother was a kitchen girl

Solo: That’s why….

Kor: That’s why I am a communist.

Solo: That’s why…

Kor: That’s why I am a communist…

Utenfor farer Johannesburg forbi. Biler og overfylte minibusser, digre reklameskilt for øl og mobilnett, begravelsesbyråer, informasjonskampanjer mot fyllekjøring, butikker, små murhus. Tørr, varm luft blåser gjennom åpne vinduer. På en gresslette har noen slått seg ned i lealause blikkskur. Noen unger bader i en grøft. Vi nærmer oss Soweto.

Vel fremme ved Walter Sisulu Square er de frivillige i gang med å registrere deltakerne. Sakte, men sikkert fylles denne historiske salen med over 1000 mennesker. Det var her folk fra ulike samfunnslag møttes i 1955 for å skrive ”The Freedom Charter”. Der krevde de at alle sørafrikanske borgere, uavhengig av rase, skulle ha like muligheter og rett til å delta i demokratiske valg, at gruver, banker og industrier skulle nasjonaliseres og at jorda skulle fordeles. I dag er det ungdommer fra regionen som har invitert ansvarlige politikere til å høre på deres utfordringer, ønsker og forslag.

Førstemann på talerstolen representerer Ordføreren i Johannesburg. Han ønsker ungdommenes krav velkommen og lover å følge opp: ”Vi vil vite hva slags SADC dere ønsker, hva slags Afrika dere ønsker, hva slags verden dere ønsker. Derfor tilbyr vi oss å være vertskap for et arrangement der SADC kan svare på deres opprop”. Rungende applaus.

Laurence Monyahi, lederen for det regionale Y4SM sekretariatet, forteller om bakgrunnen for den regionale høringen. Stemmen hans er hes etter lange intense dager. Den til vanlig reserverte unge mannen stråler fra scenen: ”Unge mennesker er sultne etter å bli lyttet til”. Noen mumler at han minner om Obama.

Malawidelegasjonen holder en flammende tale om ungdoms bekymringer mens en skjelvende sangstemme vekselvis synger ”Malllaaawwwiii…. Afrrriiikaaa…..” i bakgrunnen. Effektfullt og morsomt. Zimbabwe-delegasjonen fremfører et sterkt, politisk, poetisk drama om situasjonen i sitt land: ”Jeg hørte millioner av unge stemmer, men jeg lyttet ikke. Mitt navn er Zimbabwe”.

Så er det tid for overrekkelsen av rapporten. Ambassadør Bramdeo, nummer to i SADC etter Sør Afrikas President, er på plass på podiet sammen med Taiyona Sananguray, Presidenten i Y4SM. De undertegner høytidelig. Ambassadøren takker for rapporten og for engasjementet: ”Deres stemmer har blitt hørt – dette vil bli fulgt opp”.

Delegater fra Zimbabwe etter høringen

Tilbake på Booysen er det fest. Stemningen er høy. Lettelsen merkbar. Stoltheten lyser fra ansiktene. Beatrice, en av de frivillige fra Soweto, er sliten men lykkelig: ”Jeg er så glad for at det gikk så bra!”. Jean Claude, fra Rwanda, følger opp: ”Når vi begynte å snakke om en høring, var det som en drøm. Nå er drømmen vår realisert”.

Aubrey Masoeu, koordinator for SAYVON (South Africa Young Voices Network), har vært sentral i arbeidet med den regionale høringen. Han er sliten, men ansiktet stråler: ”Jeg er lykkelig og lettet. Dette var et personlig prosjekt, jeg har jobbet veldig hardt for dette!”.

Anne Cath da Silva, Norsk Folkehjelps Regionale Representant, har sovet dårlig de siste nettene, så mye sto på spill. Nå er hun strålende fornøyd ”Dette er noe av det største jeg har opplevd! Det er helt fantastisk hva de har fått til!”

Samarbeidet har båret frukter. Høringen er gjennomført. Nå er alle tilbake i sine land for å følge opp arbeidet der. Men nye spirer til samarbeid har oppstått, ikke minst blant jentene. De ønsker større innflytelse og medvirkning. Janet, en ung kvinne fra Zimbabwe, sa det så treffende: ”Hos oss er det slik at guttene sitter på ressursene og informasjonen. Derfor er det alltid de som står for all planlegging, mens vi bare inviteres til å delta. Men vi vil også være med på å planlegge!” Det første skrittet for regionalt jentesamarbeid er tatt. Det blir spennende å følge den prosessen videre.