Politiske minner fra El Salvador

El Salvador: Noen politiske minner etter venstresidens seier

Av Halle Jørn Hanssen.

Høsten 1992 var jeg som ny utenlandssjef i Norsk Folkehjelp på en arbeidsreise i Mellom Amerika som også tok meg til El Salvador.

Norsk Folkehjelp hadde de fleste årene av frigjøringskrigen som begynte i 1980, gitt solidarisk støtte til folket og dermed FMLN, frigjøringsfrontens kamp for menneskeverd og frihet for landets meget fattige flertall av mennesker. Samtidig hadde vi gitt humanitær bistand til krigens ofre.

Folkehjelpens regionale representant, John Contier var amerikansk statsborger, men i kraftfull opposisjon til amerikansk politikk overfor Mellom og Latin Amerika samtidig som han var en dyktig stedlig representant med et sterkt solidaritetsengasjement..

Vi var en liten gruppe som ledet av John ankom den internasjonale flyplassen i hovedstaden San Salvador en dag i september 1992. Dette var bare få dager etter at den 12 år lange og meget brutale borgerkrigen som hadde kostet om lag 75 000 mennesker livet, var over og fredsavtalen undertegnet.

Vi var spente da vi nærmet oss passkontrollen. Ville vi bli identifisert som det gamle regimets kritikere og motstandere, avvist og sendt tilbake eller ville vi slippe inn i landet?

Det gikk bra, og vi slapp inn. Utenfor ventet noen av våre partnere. I løpet av dagen skjedde det mye, men tre minner sitter som spikret i mitt hode.

For det første var det inntrykkene da vi kjørte inn til hovedstaden. Krigens brutale herjinger hadde satt spor over alt. Fattigdommen skrek mot oss, og verst var det å se barna som levde av hva de kunne finne på søppelhaugene.

For det andre, vi ble tatt med til en kafé som ble drevet av enker av frihetskjempere som hadde falt i kamp. Det var et enkelt spisested, men da enkene fikk høre at vi kom fra APN Noruega, dvs Folkehjelpen i Norge, var det ikke måte på hva de tryllet fram av god mat samtidig som vi fikk mange takkens ord for støtten under kamptiden.

Så ut på ettermiddagen kom meldingen vi håpet på, men ikke helt turte tro på: Vi skulle om kvelden møte 7 av FMLNs, frigjøringsfrontens 9 kommandanter på et hemmelig sted i hovedstaden.

Da mørket seg på, satte vi oss i bevegelse. Litt seinere var vi i en kjellerleilighet i en villa i et av hovedstadens bedre områder, og der satt de 7 kommandantene og noen få andre ledere og ventet.

Vi snakket frigjøringskamp, politikk og utvikling til langt på natt. Vi visste før vi kom at det var sterke interne spenninger i FMLN og at det var fare for splittelse og kanskje fraksjonskamp. Men de 7 kommandantene var veldig opptatt av å høre om Norge, hvordan vi hadde bygget vårt samfunn og den rolle som norsk arbeiderbevegelse hadde hatt.

Vi hadde mye å fortelle om våre erfaringer, og jeg husker spesielt at jeg og andre gjentok igjen og igjen det som har vært arbeiderbevegelsens politiske mantra gjennom alle tider. Sammen er vi sterke, splittet blir vi svake. Vi appellerte til de 7 kommandantene om å løse interne politiske konflikter gjennom samtale og forhandlinger samt å stå sammen når det gjaldt å løse de politiske utfordringene som ventet i årene framover..

Seinere, når vi hadde besøk i Norge av representanter for FMLN eller var på oppdrag i El Salvador, var vårt budskap det samme. Dere må holde sammen. Samtidig utviklet Folkehjelpen et program for politisk og organisatorisk kompetansebygging som FMLN benyttet seg av..

Jeg er så fri at jeg tror våre mange samtaler med FMLN ledelsen om det å holde sammen hadde sin innvirkning, og jeg er helt sikker på at kompetansebyggingsprogrammet var godt.

Så kom det kommunevalg, og FMLN vant etter hvert flere store byer, også hovedstaden San Salvador. I de nasjonale valgene fikk FMLN etter hvert den største gruppa i parlamentet, men ikke flertall. I de presidentvalg som har vært siden begynnelsen av 1990 årene og til nå, så har FMLN likevel tapt. Det har vært mange grunner til det, men en har vært USAs sterke støtte til de konservative partiene, jordeierne og de andre rike, ved alle valg samt en primitiv skremselspropaganda om hva som ventet om venstresiden vant

Denne gang var det litt annerledes. Propagandaen var igjen hard og primitiv og sterke konservative grupper i USA støttet den. Men den nye Obama regjeringen sa intet, og FMLN hadde en meget populær og dyktig mann, Mauricio Funes, som sin kandidat. Han vant, men knepent mot den konservative kandidaten, den tidligere rikspolitisjefen Rodrigo Avila.

Da valgresultatet forelå, gratulerte talsmannen for president Obama Funes med seieren og håpet på et godt samarbeid mellom de to regjeringer. Det er et nytt lite vink om nye og positive trekk i amerikansk utenrikspolitikk.

Det tok 17 år fra fredsavtalen ble undertegnet i 1992 til dette valget og venstresidens første store nasjonale seier. Men denne seieren ville aldri ha kommet uten at FMLN hadde maktet å holde sammen. Den ville neppe heller ha kommet uten den støtten FMLN og alle andre som kjempet for menneskeverd og frihet fikk fra solidaritetsorganisasjoner i Norge og mange andre land.

Til slutt, El Salvadors nye visepresident heter Sanchez Ceren. Han er en av de gamle kommandantene og deltok på møtet i kjelleren i en villa i San Salvador denne kvelden i september 1992.