Demokrati i praksis

(Tekst og foto: Anne Håskoll-Haugen)

 Byen Sólola er inngangsporten til den vakre innsjøen Lago Atitlan, men et sted få turister stopper opp. Det er synd, fordi man i nettopp denne byen har muligheten til å oppleve en befolkning som har klart å viderefører sine tradisjoner til tross for århundrer med erobringer, diktaturer og konflikter.

Den nyvalgte alcalden ankommer hjemmet sitt hvor landsbyen venter for å feire

 

Sólola er også et av få fylker i Guatemala hvor man har lykkes i å etablere et stabilt og innflytelsesrikt urfolksstyre, basert på mayaenes tradisjonelle styresett og som i samråd med offisielle myndigheter, styrer utviklingen i området. Norsk Folkehjelp støtter dette lokaldemokratiet og flere lokale organisasjoner som jobber for å forbedre mayaenes mulighet til medbestemmelse. Dette arbeidet er helt sentralt i et land som Guatemala, hvor urbefolkningen har blitt diskriminert og dominert helt siden spanjolene gikk i land. Denne evnen til å organisere seg har flere ganger påvirket viktige politiske beslutninger, nå senest i forbindelse med gruveutbygging i området som folkets intense protester har satt en foreløpig stopper for.

La Municipalidad Indígena

La Municipalidad Indígena (urfolkets politiske styre i Sólola) er et demokratisk valgt styre hvor representanter fra alle omkringliggende områder kommer sammen for å fremme og forsvare urfolkets økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle interesser. Dette er en organisering som har lange historiske røtter og det politiske styret er anerkjent av urbefolkningen som deres legitime representant ovenfor de offisielle myndighetene. 

Styret er ledet av en alcalde som blir valgt for to år av gangen. Representantene møtes hver fredag for å diskutere aktuelle saker de ønsker å ta stilling til og bygningen hvor de holder til er symbolsk plassert ved siden av de offisielle myndighetenes rådhus. Her lever demokratiet mellom veggene som er malt med ulike motiver fra mayakalenderen, en kalender som mange nå vet, ender i 2012. Men selv om man i fjorårets katastrofefilm med samme navn, fremstiller dette som ragnarok, legger mayane selv vekt på at dette skal tolkes som avslutningen på en syklus og begynnelsen på en ny.

Utskifting av det politiske styret skjer annet hvert år og er gjenstand for en omfattende seremoni som varer hele formiddagen. Pinnen er et tegn på autoritet og overleveres fra den foregående lederen til den nye som overtar.

Fra motstandskamp til endringsaktører

Under borgerkrigen i Guatemala, fra 1960- 1996, organiserte folk seg tidlig  i gerilja- og motstandsgrupper nettopp i disse områdene. Kampen sto mellom myndighetenes militærregime og ulike grupper som kjempet for demokrati, menneskerettigheter og jordbruksreform. Mange i Sólola regner seg  fortsatt som revolusjonære, men bruker i dag andre virkemidler enn den gang. Tradisjonen og viljen til samfunnsendring er like sterk og kommer i dag til syne i urfolkets parallelle politiske styre og evnen til å mobilisere når myndighetene ikke respekterer deres rettigheter. Strategien er endret fra å forsvare kulturen gjennom militær motstand, til å jobbe for virkelige politiske endringer med demokratiske virkemidler.

 Norsk Folkehjelp samarbeider med  flere grasrotorganisasjoner i området som sammen med det lokale urfolksstyret bidrar til at organiseringsevnen opprettholdes. – Det viktigste er at informasjon kommer ut, sier Leonicia Pocop Saloj, leder for organisasjonen Cooperación Indígena para el Desarollo Integral (COINDI). - Folket her må ikke være fornøyde med de små fremskrittene som er gjort i årene etter borgerkrigen. Vi må ikke glemme hva virkeligheten i dagens Guatemala er, og at vi faktisk har mulighet til å påvirke denne. Bistand i form av penger, redskap og andre ting gjør ingenting annet enn å pasifisere folket. De venner seg til livet de lever og glemmer den politiske kampen vi kjemper. Bistand graver ut jorden under oss, det er vår jobb å lære opp folk til ikke å falle. Bare gjennom politisk organisering og forståelse av hva som fremmer en virkelig utvikling kan vi avansere, sier Saloj.

Frykt og fremtid

 Men borgerkrigen har også etterlatt seg dype spor. Mange ble drept eller ”forsvant” i de 36 årene krigen foregikk, mange av dem organisasjonsledere eller andre politiske aktivister. Igjen sitter enkene og unge voksne uten fedre, onkler eller besteforeldre. Frykten for å organisere seg sitter fremdeles igjen og det å jobbe aktiv for å fremme viktigheten av slik organisering er avgjørende for fremtiden.

For til tross for at Guatemala i dag offisielt er et demokratisk land er det utvilsomt en lang vei å gå før demokratiet fungerer tilfredsstillende. Et lite mindretall kontrollerer fortsatt både de politiske og økonomiske posisjonene og eier mesteparten av all dyrkbar jord. Folk flest har svært lite tiltro til politikerne som fortsatt synes å styre landet for å tilfredsstille elitens og utenlandske interesser, og uten reell vilje til å endre de strukturene som holder store deler av befolkningen i fattigdom og uten påvirkningsmuligheter. 

Men det er positive endringer å spore, og som den tidligere  ordføreren i Sólola uttalte under seremonien første nyttårsdag; ”Cuando el pueblo de Sólola se levanta, los politicos en Guatemala tiemblan!” (Når befolkningen i Sólola reiser seg, skjelver politikerne i hovedstaden!)