Debatterer mot statskupp
- Vi kan være enige i at Nicaraguas president lagt fra er noen god representant for demokrati i dag, men er det dermed sagt at han skal styrtes ved kupp, spør spesialrådgivere i Norsk Folkehjelp David Bergan og Beate Thoresen.

Bergan og Thoresen har engasjert seg i debatten rundt militærkuppet i Honduras i sommer. Norsk Folkehjelp gikk tidlig ut og oppfordrer til å støtte de sosiale organisasjonene og den honduranske befolkningens kamp mot militærkuppet.
Les mer: Isolér det illegitime militærregimet og Norsk Folkehjelp støtter folks kamp mot militærkuppet i HondurasBergan og Thoresen har hatt flere innlegg i Dag og Tid etter en leder 3. Juli der Johan Brox skrev: ”At Zelaya er fjerna frå presidentpalasset i Tegucigalpa, og i live, syner at demokratiet så smått har kome for å bli – også i den tidlegare bananrepublikken”.
Les lederen på Dag og Tids nettsider: Demokratiet i bananrepublikken
I debattserien i avisen har Bergan og Thoresen gått i mot Broxs uttalelser og begrunnet at president Zelaya har gjort sine feil men ”en klønete president legitimerer ikke et militærkupp”.

I det siste innlegget i avisen skriver Bergan og Thoresen:
«Historielaust av Dag og Tid: I sitt svar på vår kritikk av Dag og Tid sitt forsvar av militærkuppet i Honduras skriv Johan Brox at "ein meir positiv endringsprosess hadde vore å få vekk fleire presidentar før dei rakk å gjere landet sitt til personlege prosjekt og får einfaldige borgarar, veljarar og velmeinande utlendingar til å tru at heile korthuset står og fell med nett desse".
”Vekk med dei" er i denne samanhengen synonymt med statskupp eller liknande og dermed det stikk motsette av "endringsprosess". Det framstår underleg at Brox ikkje ser denne sjølmotseiinga. Vi kan vere einige om at til dømes Nicaraguas president langt i frå er nokon god representant for demokrati i dag, men er det dermed sagt at han bør styrtas ved kupp?
Det er jo nettopp den logikken Brox gjer seg til talsmann for som låg bak at demokraten Jacobo Arbenz vart kledd naken og sendt ut av nabolandet Guatemala i 1954. President Arbenz hadde i åra før kuppet sett i verk ein endringsprosess med mellom anna jordfordeling. Dette vart for tungt å svelge for mellom andre oligarkiet og United Fruit Company. Militærkuppet var støtta av "velmeinande utlendingar" representert ved CIA. Så kom tre og eit halvt tiår med borgarkrig.
Forøvrig viser vi til Latinamerikagruppene ved Martin Lindland sitt innlegg 17. juli. Dette gjev ei god oppsummering av bakgrunnen for kuppet i Honduras anno 2009.»



Twitter
Facebook
